Vysotskij

Lytt til innspillinger fra konsert på Veita Scene i Trondheim med Jørn Simen Øverli, Stian Carstensen, Arve Henriksen, Tone Åse og Sosialistisk kor i Trondheim:

Vladimir Vysotskij – artisten som KGB ikke turde å arrestere

Vladimir Vysotskij var en legende i Russland allerede lenge før han døde i 1980 i en alder av bare 42 år. Hans konserter samlet titusener. Konsertene var gjerne på en søndag – i parker og i sportspalass – og de ble som regel annonsert først etter at kontorene til de sovjetrussiske myndighetene var stengt fredag ettermiddag.

Vysotskij førte an i det som ifølge eksperter i vest og i øst er det viktigste kulturelle fenomenet i Russland etter 2. verdenskrig: avtorskie pesni, eller “forfattersanger”. Alle utøverne som tilhørte dette undergrunnsfenomenet var mer eller mindre forbudte i sovjettida, og derfor finnes det få pålitelige skriftlige kilder til dette. Denne tradisjonen lever videre som en underliggende kraft i dagens Russland.

Kamp for frihet og menneskeverd

Vysotskijs sanger symboliserer i dag kamp for frihet og menneskeverd og er ikke bundet til sovjetepoken. Alle vet at bak disse sangene ligger en fullstendig uselvisk kamp hvor poeten alltid først og fremst er opptatt av sine medmenneskers skjebne og mulighet for livsutfoldelse.

leave1Dette er noe av hemmeligheten bak det faktum at du i Russland i dag lettere kommer i kontakt med folk for å få framført ærendene dine hvis du synger en Vysotskijsang framfor å “smøre” folk med dollar.

I  2010 ble Vysotskij kåret til «Alle kunstneres Alfahann i Russland for det 20. århundrede».  Han ble kåret som nr. 2 i avstemningen om det største russiske ikonet for samme århundrede, tett bak Jurij Gagarin, første mann i verdensrommet.

leave2Natalia Novozhilova: russisk journalist vinner af Fritt Ords ytringsfrihetspris 2007 holdt dette foredraget under prisoverrekkelsen:

Under dyna

Jeg begynner med Vysotskij. Eller rettere sagt: med hans kunstneriske virksomhet, som har påvirket min livsopplevelse og følgelig min journalistiske virksomhet. I vår familie var Vysotskij forbudt. Jeg kjente bare noen av sangene hans, fra filmen «Vertikal».

En gang kom en gammel venn av faren min på besøk fra en annen by. Han hadde med seg lydbånd med opptak av Vysotskijs sanger. Av høflighet kunne ikke faren min forby vennen sin å sette på disse lydbåndene.

Vysotskij brøt seg inn i hjemmet mitt og tok meg til fange, slik det før eller senere skjedde med 300 millioner sovjetborgere. Til og med byråkrater og folk i sikkerhetstjenesten hørte på Vysotskij.

Hverken før eller etter Vysotskij er det noen som har sunget som han. Hans ord boret seg inn i hjernen lik skruer. Stemmen hans skar opp brystet og snudde om på sjelen. Hans melodier og rytmer fikk tilhørerne til å følge sangerens vilje og tvang dem til å ta i mot sangenes budskap med blottede nerver.

Jeg var på alder med Shakespeares Julia. Det er den mest mottagelige og følsomme alderen.

Vysotskijs sanger var ikke anti-sovjetiske. De var IKKE sovjetiske.

Uten at faren min visste det, ba jeg gjesten hans om å ta opp sangene til meg på egne lydbånd.

Dere tror det kanskje ikke, men på den tiden — ved begynnelsen av 1960-årene — var det nesten umulig å få kjøpt lydbåndspoler i butikkene våre. Båndopptakere fikk man dessuten bare kjøpt i Moskva. Faren min limte sammen spoler av kartong.

Når foreldrene mine ikke var hjemme, hørte lillebroren min, Andrej, klassevenninnen min, Ljuda, og jeg på Vysotskij, Beatles og Rolling Stones, kort sagt: på den «andre musikken». En gang gikk en kartongspole i stykker. Hundrevis av meter med bånd falt på gulvet og slynget seg i spiraler. Vi rakk ikke å rydde opp båndet før faren min kom hjem. Derfor puttet vi hele klumpen av bånd bak radiatoren, og om nettene satt vi og nøstet opp båndene for hånd på barneværelset og la det over på en ny kartongspole. Dette arbeidet tok flere netter. Broren min og jeg husker fremdeles denne episoden med et smil.

 leave1

vysotskij

« Første gang jeg hørte Jørn Simen Øverli synge sine Vysotskijsanger, trodde jeg ikke mine egne ører. Ulvejakten, Ingenmannsland. Jeg hadde ventet meg klassiske protestviser, helt politisk korrekte saker fra en sovjetisk dissident. Og så dette… Øverli formidlet en sterk russisk stemme i oppgjør med sine egne, men ikke bare dem. For Vysotskijs tekster rammet også alle dem som trodde de hadde sitt på det tørre, og som ikke tilhørte sovjetsystemet.

Hvor har du funnet dette, spurte jeg ham, og Øverli himlet med øynene. Tanken om at dette stoffet var ukjent for noen, var ham fullstendig absurd. »

Med et skrik av forfatter og NRK journalist Tomm Kristiansen

vysotskij_funeralvysotskij_playing

jorn_simen_forteller

I Moskvas forsteder er det mange parker mellom boligblokkene og flere steder er det badedammer hvor folk har utflukter i helgene.

En gang kom Vysotskij til et slikt sted en varm søndag for å bade. Folk ble glade og oppstemte og ba ham om å synge for dem. Det ble en improvisert konsert som bildene viser.

Vysotskij hadde konsertforbud så de sendte alle ungdommene  bort i hjørnet av parken med beskjed om å lage bråk og oppstyr som tiltrakk alle politimennene i området.  I mens hadde Vysotskij konsert i motsatt hjørne. På en eller annen måte fikk de kobla opp et sanganlegg med strøm fra et motorsykkelbatteri slik bildet viser. De kappa av en furulegg og tredte mikrofonen nedpå.

Det ble en uforglemmelig konsert. Dette var ikke unormalt.

Legg merke til at han spiller på en russisk sju-strengs gitar.

Vysotskij har konsert i parken.
Vysotskij har konsert i parken.

 

ENGLISH INTRODUCTION

VLADIMIR VYSOTSKY AND JØRN SIMEN ØVERLI

Jørn Simen Øverli (b.1950) is a norwegian balladsinger who has made two award-winning CDs with his own norwegian versions of Vladimir Vysotsky´s songs. He has had more than 1200 concerts with them, mostly in Norway but also in other, especially slavonic countries since 1986. The concerts have been with his band, alone with his guitar or with a local chorus, in any room suitable, from pubs to cathedrals. Through the years he has made friends with Vysotsky-experts, his family and friends, artists and other important people in Russia and is today an Vysotsky-expert himself. His fascination with the subject resulted in a book in 2000 called: «Vladimir Vysotskij og hans russiske gitarpoesi» («Vladimir Vysotsky and his Russian guitar poetry»). At the end of this book he has made the most comprehensive discography of recordings of Vladimir Vysotsky’s songs, listed with Russian original titles and English translations.

A norwegian author; Tomm Kristiansen, a known judge of foreign cultures, writes about Jørn Simen’s retelling of Vysotsky’s art:

« The first time I heard Jørn Simen Øverli singing his Vysotky-songs I didn’t believe my own ears. The Wolf Hunt, No Man’s Land. I expected some classical protest songs, quite political correct manifestations from a soviet dissident. And what was this… Øverli passed on to us a strong russian voice settling things with his countrymen and women, but not only them. Vysotsky´s lyrics also hit those who thought themselves safe, not belonging to the soviet system. Where did you find these songs, I asked him, and Øverli rolled his eyes. The idea that this matter was not known to everyone was for him utterly absurd.

This is what Jørn Simen Øverli has been doing, all his life. His wry world with polish and russian words and music has moved the norwegians, and given them an insight in musical cultures foreign to most of us. And we love it! Nobody thought Øverli would succeed in translating Vysotsky’s songs into norwegian and record them. It´s just not possible, russians said in earnest. The worst part was perhaps that he retold the songs himself, not knowing the russian language. But that´s why he did it so well. He had to ask everybody he met with some knowledge of the language about the meanings and the symbols. This is what he brings to us. »

One thought on “Vysotskij”

Comments are closed.