Publisert på trykk 24.07.2013 i Klassekampen

Tekst av Dag Eivind Undheim Larsen

Vi må våge å snakke åpent om Alf Prøysens seksuelle orientering, mener litteraturprofessor Britt Andersen. Det gjør tekstene hans mer betydelige, hevder hun.

– Det er ingen grunn til at vi skal betrakte Alf Prøysen som helt uskyldsren slik enkelte ønsker at han skal framstå, sier Britt Andersen, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

De siste dagene har Klassekampen sett nærmere på hvordan arven etter visekunstneren Alf Prøysen forvaltes. Flere har hevdet at bildet av Prøysen som slagersjarmør og «barnetimeonkel» har vært med på å skygge for forfatterskapets litterære kvaliteter.

Litteraturprofessor Britt Andersen mener at det etablerte synet på Alf Prøysen dekker over viktige sider ved hans forfatterskap.

– Jeg er spent på om Prøysens seksuelle orientering skal være et tabu under 100- årsjubileet for hans fødsel i 2014. Jeg ser ingen grunn til at vi skal holde denne siden skjult, sier hun, og viser til en debatt om Alf Prøysens seksuelle preferanser som raste i avisene sommeren 2004.

Tabu?

Debatten ble utløst da det kom fram at Prøysenbiograf Ove Røsbak hadde holdt tilbake opplysninger om at den populære visesangeren hadde en dragning mot menn, like sterk som mot kvinner. Ifølge Røsbak var det opplysninger familien ville holde skjult.

Ni år etterpå er dette fortsatt en side ved Alf Prøysen som forties, hevder Britt Andersen, som mener vi må ta dette mer på alvor.

– Prøysen har tematisert lyssky kjærlighet i «Visa om løgna», som omhandler forholdet mellom sannhet og løgn.

Hun forteller også at Prøysen hadde planer om å gi ut en bok om homoseksualitet.

– Han skrev om dette til en venn, men ble rådet til å la være. Så kan man jo spørre seg hvorfor han ville skrive bok om akkurat det temaet.

– Hvorfor mener du det er tabu å diskutere Prøysens seksualitet?

– Det stemmer dårlig overens med idylliseringen som har foregått gjennom mange år. Vi har hatt en tendens til å snakke om Prøysen som en barnetimeonkel, men jeg mener tekstene hans tematiserer mer grunnleggende og eksistensielle problemstillinger,

Og det er nettopp denne idylliseringen som gjør at vi går glipp av de alvorlige temaene i Prøysens forfatterskap, ifølge Pettersen.

– Det har vært gjenstand for mindre oppmerksomhet. Det er først og fremst i visene at vi møter en mørkere side ved Prøysen, og disse forstår vi bedre når vi også vet at han tematiserte dilemmaer nært knyttet til eget liv.

Identitetskonflikt

Men det er ikke bare i visene dette kommer til uttrykk. Også i barnebøkene kan vi finne igjen Prøysens identitetskonflikt, påpeker hun.

– Prøysen drev nok et maskespill. Det er en tematikk vi faktisk også kan lese ut av bøkene om Teskjekjerringa, som handler om å bli usynlig og skjule seg mens ektemannen frykter for at sannheten skal komme ut. Det er blant annet slike temaer som gjør mange av Prøysentekstene spennende å utforske.

I gårsdagens Klassekampen uttalte litteraturprofessor Ole Karlsen at det er nødvendig med mer forskning på Prøysens forfatterskap for å vise hvor betydelig det er. Og han får støtte fra Andersen.

– Det trengs absolutt mer forskningsmessig interesse. Da kan vi ikke være redde for å ta tak i enkelte spørsmål, selv om de er betente.

Andersen har tidligere skrevet bok om Knut Hamsuns romaner, og viser til at Hamsunfamilien har vært opptatt av at alt skal fram i lyset, også de kontroversielle sidene ved dikteren.

– Med Prøysen ser det ut til å være motsatt, sier hun.

Andersen viser til forfatteren Jens Bjørneboe.

– I biografiene om ham kan vi lese om hans bi- eller homoseksualitet. Det ble ikke noe oppstyr da opplysningene om at Bjørneboe hadde mannlige elskere nådde ut til alle. Der har tydeligvis ikke familien forlangt at sannheten skulle holdes skjult.

– Legger lokk

Tidligere har visesanger Jørn Simen Øverli uttalt seg kritisk til hvordan arvingene forvalter den musikalske arven etter Prøysen, og også han får støtte fra Andersen.

– Øverli har helt rett i at man må åpne opp for flere nye melodier og nye lydbilder for at Prøysen skal overleve hos nye generasjoner.

Hun er også kritisk til hvordan Prøysen-arvingene behandler visesangerens ettermæle, og hvordan de etter hennes mening forsøker å legge lokk på et viktig tema.

– Jeg forstår at familien synes dette er vanskelig, men når man tar i betraktning hvor stor kunstner Prøysen er, ser man også at han tåler et mer nærgående biografisk blikk. Kunstnere lever sjelden et A4-liv.

Prøysens konfliktfylte forhold til egen seksualitet er bare med på å gjøre ham enda mer aktuell, påpeker Andersen.

– Det viser at han kjente til, og opplevde på kroppen, problemstillinger og dilemmaer som tilhører det moderne. Mye av det som ble holdt skjult og fortiet i Prøysens samtid har vi et annet syn på i dag, sier hun.