Publisert i tryck 20130725 i HA
Prøysen: Visenes popularitet har også med de fengende melodiene å gjøre, mener Per Dobloug.
I leder i HA 18. juli er overskriften: «Slipp Prøysen tekstene fri».«Skal en visediktning holdes levende, må den stadig fornyes». Redaktørens påstand her må kunne diskuteres, og jeg må erklære meg helt uenig. Min oppfatning er at Prøysenvisenes popularitet også har med de fengende melodiene å gjøre.
Svært mange av visene har svært gode og sangbare melodier, og jeg kan ikke tenke meg andre melodier på for eksempel «Blåbærturen » og «Lillebrors vise», med melodi av Finn Ludt. «Den første løvetann», «Jørgen Hattemaker », «Sønnavindsvalsen» og «Tango for to», mesterlig tonesatt av Bjarne Amdahl. For ikke å nevne «Julekveldsvise» av Arnljot Høyland og «Du ska få en dag i mårå» av Otto Nielsen.
Disse sangene er noen eksempler som er så elsket av det norske folk at jeg påstår at HAs redaktør skyter bom når han sier at «alt må utvikles av nye generasjoner om det skal holdes i live». At noen har behov for å fornye disse melodiene har jeg liten tro på. En sammenligning kan være: Trenger Mozart og Beethoven eller Bjørnson og Ibsen å bli fornyet?
Men når HAs redaktør antyder at i 2041 er det ikke sikkert det er så mange som interesserer seg for Alf Prøysen lenger i det hele tatt, vil de fleste si at han tar feil. Jeg vil si: Prøysen vil leve!! Alf Prøysen må ha vært en mester til å bruke «Gamle melodier» og laget tekster til disse, og han må også ha inspirert mange komponister til å lage gode sangbare melodier til andre av sine visetekster.
I forordet til de tre bøkene med «Samlede viser og vers» sier Christian Hartmann og Otto Nielsen at det i samlingen er 47 verker eller dikt uten melodi, men det er og en del viser som det er laget flere melodier til. Her ble det valgt de melodiene som Prøysen selv likte best. Hartmann og Nielsen skriver også at Alf Prøysen til å begynne med skrev visene sine til folkelige melodier, som han hadde lært av sin sangglade far, og av omreisende kramkarer. Jeg kan nevne at i samlingen er det på «Vise for gærne jinter» (Oppå Lauvåsen) – brukt en melodi av ukjent komponist, men det er ikke den melodi vi bruker mest i dag.
Vi har eksempler på norske sanger som meg bekjent har to melodier. Jeg nevner noen: «Mellom bakkar og berg», «Den norske sjømann», «Å leva det er å elska» og julesangen «Du grønne, glitrende tre», uten at jeg kjenner bakgrunnen for to melodier på hver av dem. Men en melodi på hver av disse har blitt stående og mest brukt.
Jeg gir min fulle støtte til Elin Prøysen med flere som sitter på rettighetene med bakgrunn i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Derfor slutter jeg meg også til mange av Steinar Sætervadets
Per Dobloug, Brumunddal