Text av Mari Brenna Vollan
Publisert 24.07.2013 i Klassekampen
– Det Britt Andersen kaller åpenhet, kaller jeg utlevering og sladder. Artist Ole Paus er oppgitt over litteraturprofessorens ønske om å diskutere Prøysens seksualitet på nytt.
– Det er fullstendig uinteressant hvilken legning han hadde. Det er ikke det som gjenspeiles i forfatterskapet, eller som gjør at man er glad i Prøysen, sier Paus.
Artisten markerte seg sterkt da debatten om hvorvidt Prøysen var bifil raste i 2004 og kalte påstandene skandalemakeri. Paus kjente Prøysen privat, men selv om han hørte rykter, kjente han ikke til at visesangeren hadde noen forhold til menn.
– Prøysen hadde aldri noe ønske om å være noe annet enn den han ble kjent som og elsket som. Dette er den aller mest primitive måten å tilnærme seg ham på, sier han.
Paus fnyser av at Andersen mener seksualiteten til Prøysen kan belyse nye sider ved forfatterskapet. – Det høres så søkt ut. Man får ikke noen dypere forståelse av Bolla pinnsvin av å diskutere forfatterens legning.
– Andersen mener Prøysen er ufarliggjort, og at man fortsatt ser på han som en barnetimeonkel. Er det ikke bra om dette bildet utfordres?
– Jeg er ikke enig med henne. Det er ikke som en ufarlig barnetimeonkel man husker ham – tvert imot. Han var en skarp sosial kritiker fra det miljøet han kjente best. Prøysen klarte å lage menneskelige figurer, ikke bare politiske klisjeer. Dette høres bare ut som et påskudd for å begynne å grave i det man håper er bedritent, vanskelig eller vondt.
Paus håper ikke debatten om Prøysens seksualitet blusser opp igjen.
– La oss være takknemlige for en stor barnebokforfatter uten å gå nærmere inn i dette. Det tjener ingen hensikt.