Publisert på trykk 16.07.2013 i Klassekampen
Er Alf Prøysen mer utfordrende enn vi tror? Arven etter Prøysen. Av Dag Eivind Undheim Larsen.
Heidi Gjermundsen Broch ble nektet å bruke en ny versjon av Prøysen-klassikeren «Tango for to» på plata hun ga ut i fjor. Hun mener Prøysen må tolkes på nytt i lys av vår egen tid.
– Det er helt nødvendig at Prøysen slippes fri, sier sanger og skuespiller Heidi Gjermundsen Broch.
De som i dag forvalter verkene til Alf Prøysen, motsetter seg nyskapning, hevdet visesanger Jørn Simen Øverli i Klassekampen forrige uke. Det kan føre til at Prøysen blir ukjent for yngre generasjoner, mener han.
Heidi Gjermundsen Broch er en av artistene som har møtt motstand fra rettighetshaverne. I fjor ønsket hun å inkludere en ny versjon av den kjente Prøysen-låten «Tango for to» på plata «Blåøyd jævel» med en rekke ulike viser av Alf Prøysen.
Den nye versjonen av «Tango for to» er skrevet av frontfiguren i bandet de Lillos, Lars Lillo-Stenberg og ble opprinnelig brukt under en Prøysen-forestilling på Nationalteathret i 2001, kalt «Kjæm æller att».
Nytt klima?
Også den gangen ble låten forsøkt stoppet av rettighetshaverne. Broch kjente til historien, men bestemte seg likevel for å gjøre et forsøk på å spille den inn.
– Jeg spilte den inn i håp om at klimaet for nye komposisjoner hadde mildnet noe etter så mange år. Men da jeg var i studio, kom det klar beskjed fra rettigshaverne, Elin Prøysen og Magne Amdahl, om at jeg ikke fikk lov til å gi ut denne versjonen.
I går forklarte Elin Prøysen i Klassekampen at Broch ble nektet å spille inn «Tango for to» fordi hun ville bruke en nyskrevet melodi som ikke var godkjent av etterkommerne etter komponist Bjarne Amdahl. Hun viste til en avtale mellom Alf Prøysen og Amdahl om at de to vennene skulle dele inntektene fra visene de skrev likt.
Rettighetshaverne respekterer fortsatt denne avtalen, ifølge Elin Prøysen, noe som gjør at arvingene til Bjarne Amdahl også må gi klarsignal før man kan sette nye melodier til sangtekstene.
– Er ikke rettighetshaverne i sin fulle rett til å bestemme hvordan visene skal brukes?
– Det som betegner en stor kunstner og stor kunst, er at verkene står seg godt over tid. Det gjør så til de grader Prøysens materiale. Men tekstene hans må også tolkes inn i vår egen tid, og det er ikke bra når slike tolkningsforsøk blir stoppet, sier Broch.
Ingen hindring
Hun er enig med Jørn Simen Øverli og frykter at slike hindringer kan føre til at Prøysens visekunst blir fremmed og utilgjengelig for folk i det moderne Norge.
– Så du ønsker å modernisere Prøysen?
– Jeg vet ikke om jeg vil bruke begrepet modernisering, men jeg ønsker at stoffet skal tolkes på nytt av stemmer i samtida. Og det tror jeg er viktig for at nye generasjoner skal få oppleve storheten og mangfoldet i det fantastiske materialet som Alf Prøysen etterlot seg, sier hun.