Publisert på trykk 16.07.2013 i Klassekampen

– De som velger å tolke Prøysens bør få helt frie tøyler så lenge de tar utgangspunkt i de eksisterende melodiene, sier musiker Lars Lillo-Stenberg, som har arbeidet med Alf Prøysens viser i en årrekke.

Det var Lillo-Stenberg som skrev den nye melodien til «Tango for to», som Heidi Gjermundsen Broch ble nektet å bruke på sine plata hun ga ut i fjor.

Han har tidligere vært involvert i en fornyelsesstrid rundt Prøysens viser, og han etterlyser større åpenhet hos dem som forvalter rettighetene til Prøysens tekster og melodier.

– Frykten for endringer i sangenes uttrykk kan også føre til mindre interesse for de opprinnelige melodiene, sier han.

– Hva tenker du om at Heidi Gjermundsen Broch ble nektet å bruke din versjon av «Tango for to»?

– Det er dessverre ikke mulig å gjøre så mye med de folkekjære radiohitene der melodi og tekst står i et tett samarbeid med mindre man får tillatelse, og det fikk ikke jeg, utenom i forestillingen «Kjæm æller att», sier Lillo-Stenberg og legger til:

– Jeg synes panisk sensurvirksomhet egentlig må vike plassen for åpenhet om alle kunstneriske tiltak.

Men han har også forståelse for at rettighetshaverne med Elin Prøysen i spissen av og til setter foten ned for nye innspillinger.

– Det er tross alt de opprinnelige versjonene som har vært med på å gjøre disse sangene populære. Folk flest aner ikke hvem det er som har laget dem, og mange tror det er Prøysen selv, men det var det jo aldri.

– Dessuten godkjente Elin Prøysen alle melodiene jeg lagde til de mer ukjente Prøysen-tekstene, sier Lillo-Stenberg, med henvisning til plata «Synger Prøysen» som han ga ut i 2006.

Samtidig understreker han hvor viktig det er å vise fram Prøysens dikterverk i alle dets nyanser.

– For eksempel kan en ny versjon av «Sønnavindsvalsen» få fram at visa handler om noe mer enn at det er søtt med «sløyfe på sko» og «blonder på kragen». Teksten er ganske lidenskapelig, ja, sexy, rett og slett.

Vi må også akseptere at noen av de nye versjonene ikke holder like høy kvalitet, mener Lillo-Stenberg.

– Det er verdt det, hvis det som blir bra skaper ny aktualitet rundt forfatterskapet.

Og det er heller slik at han vil kvitte seg med alle de gamle melodiene som ble laget til de folkekjære Prøysen-visene av komponister som Finn Ludt og Bjarne Amdahl.

– Finn Ludts «Blåklokkevikua» og Bjarne Amdahls «Slipesteinsvalsen» er fantastiske komposisjoner. De og mange andre vil fortsette å bestå.

Han mener Prøysens faste komponister fortjener større oppmerksomhet.

– Ludt og Amdahl burde, sammen med flere, hedres med en NRK-serie med navnet «Prøysen og låtskriverne». Det kunne fått Norges befolkning til å skjønne én gang for alle hvor viktig denne delen av Prøysens åndsverk komposisjonene er.