Publisert på trykk 19.07.2013 i Klassekampen

Det er direkte feil å påstå at nye Prøysen-tolkinger blir blokkert, sier musiker Per Husby.

– Meg bekjent er det ytterst sjelden at en utøvers tolking av eksisterende Prøysen-viser har blitt blokkert, om det overhodet har forekommet, sier den kjente musikeren, komponisten og orkesterlederen Per Husby.
Han arbeider nå med utgivelsen av Alf Prøysens samlede viser og dikt, som er planlagt ferdigstilt til Prøysen-jubileet i 2014. Mens jubileet nærmer seg, og årets Prøysen-festival er i gang i Ringsaker, har det blusset opp debatt om arven etter Prøysen.

De som i dag forvalter verkene til Alf Prøysen, blokkerer nytolkinger av visene, hevdet musikerkollega Jørn Simen Øverli i Klassekampen forrige uke. Øverli ønsker å sette nye melodier til de gamle tekstene og frykter at Prøysen etter hvert vil bli ukjent for kommende generasjoner.

Husby er uenig med Øverli og mener debatten om hvordan rettighetshaverne forvalter arven etter Prøysen, blander to sentrale begreper.

– Vi må skille mellom en utøvers personlige musikalske tolking av en allerede eksisterende vise, og det å skrive helt ny musikk til en Prøysen-tekst. Når det gjelder å tolke visene på nye måter, har utøverne i praksis helt frie tøyler. Jeg har selv vært med på å lage nye versjoner av Prøysen-viser for alt fra duett vokal/saksofon til fullt korps. Å påstå at nye tolkinger av visene blir blokkert, er direkte feil.
Tangotrøbbel

Artistene Heidi Gjermundsen Broch og Lars Lillo-Stenberg, som begge er blitt nektet å bruke en ny versjon av «Tango for to», har tatt til orde for at artister må få større frihet når det gjelder Prøysens viser.

– Det blir helt feil å koke rettighetsspørsmålet ned til denne ene låten. Her snakker vi altså om én låt, og det gjelder ikke nytolking, men det er snakk om et tilfelle der det er blitt skrevet en helt ny melodi til teksten. Dette er et område som dekkes av internasjonal opphavsrett, sier Husby.

Han forteller at det er helt vanlig prosedyre at man da må søke om tillatelse.

– Det er heller ikke slik at vi her står overfor lokale opphavsrettsinnehavere som er spesielt vanskelige. Listen over internasjonalt kjente og respekterte navn som konsekvent avslår slike forespørsler, er omfattende, sier Husby og legger til:

– Dette er selvfølgelig ikke til hinder for at vi kan, og kanskje bør, ha en konstruktiv debatt om de valgene opphavsrettsinnehaverne tar. De har også full mulighet til å si ja.

Han frykter at påstanden om at folk ikke får fornye Prøysen, og at man ikke skiller mellom nytolking og nyskriving av melodier, kan få negative effekter.

– Vi risikerer at folk blir redde for å gjøre nye ting med Prøysen fordi man ikke har skilt mellom tolking og nyskriving i debatten. Det er direkte villedende.

Modernisering?

Husby understreker at kritikken som er blitt reist mot rettighetshaverne, med Elin Prøysen og Magne Amdahl i spissen, bare gjelder en liten del av Prøysens samlede produksjon.

– Jeg har gått gjennom 400 viser som Prøysen har skrevet, og bare 15 prosent av disse har han skrevet sammen med Bjarne Amdahl. Mange av de andre visene har allerede i dag flere alternative melodier. I enkelte tilfeller opptil ti forskjellige, som alle er blitt godkjent av Prøysens rettighetshavere.

Visesanger Jørn Simen Øverli har tatt til orde for at Prøysen trenger modernisering, blant annet for å gjøre visesangeren aktuell for kommende generasjoner. Men Husby er usikker på om det er tvingende nødvendig med nykomponering i alle tilfeller.

– Jeg vil også minne om at mange av Prøysens viser ble skrevet på 1960-tallet. I samme tiår som Bob Dylans «Blowin’ in the wind» og The Beatles «Yesterday», men det er ingen som har funnet det nødvendig å skrive nye melodier til disse låtene.