Publisert 23.07.2013 i Klassekampen

– I Sverige og Danmark har flere forskere, som har arbeiderlitteratur som spesialfelt, kastet øynene på Prøysen, påpeker Bjørn Ivar Fyksen, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Hamar.

Fyksen, som også er anmelder i Klassekampens bokmagasin, arbeider med en avhandling om Alf Prøysens prosatekster, blant annet romanen «Trost i taklampa» og en rekke korte og anekdotiske tekster som ofte blir kalt «stubber». Han viser til at det også pågår annen Prøysen-forskning – i andre land. – Prøysens barnebøker har allerede en høy stjerne. For eksempel kommer snart en bok om Teskjekjerringa på det akademiske forlaget Cambridge Scholars Publishing, med bidrag av flere internasjonale forskere, blant annet Cambridge-professoren Maria Nikolajeva, sier Fyksen.

Årsaken til at Prøysens forfatterskap ikke har vært på radaren til akademia i Norge, skyldes nok i stor grad hans tilhørighet i det folkelige, mener han.

– Alf Prøysen tilhører ikke det vanlige kretsløpet innenfor litteraturen som universitetsforskere normalt er interessert i, og det er han heller ikke alene om. Prøysen skrev mange stubber, eller petiter, som ofte ikke fyller mer enn en bokside. Det er en nokså uvanlig litterær sjanger. Og han skrev først og fremst sanglyrikk, ikke tradisjonelle dikt, sier Fyksen.

– Hvilke litterære kvaliteter finner du hos Prøysen?

– Det er mange, men jeg vil spesielt trekke fram hans sofistikerte språklige vidd og hans blikk for det menneskelige samspillet. Og alt Prøysen skriver er virkelighetsnært og forankret i husmannslivet han kjente så godt.

Fyksen kan også fortelle om en fornyet interesse for Alf Prøysens verker i akademia og nevner at hans eget doktorgradsprosjekt er del av et større prosjekt ved Høgskolen i Hedmark om Prøysens kunstneriske virke. Dessuten er det flere masteroppgaver på trappene som setter søkelys på Prøysen.