Flåteliv

Flåtetur med Vysotskij

jorn_simen_forteller

Sommeren 2003 ble jeg invitert av  Øyvind Nordsletten, den norske ambassadøren til Russland og en stor Vysotskij-fan, til å bli med på en 3-dagers flåtetur nedover Mana, en sideelv til Jenisei som er en av de store russiske flodene.  Den renner fra Tuva fra sør til nord  gjennom hele Sibir og er mellom to og syv kilometer bred i 250 mils lengde og har ett trøkk som må oppleves.  Mana er litt mindre enn Glomma og renner dovent, rolig og uten stryk gjennom ubebodd taiga hele veien.  Denne flåteturen er en årlig festival som rundt 3000 russere deltar på. De fleste er lokale. Vi var de eneste utlendingene

Nordsletten ble forhindra fra å bli med, men jeg dro sammen med to av mine døtre og trekkspiller Frode Haltli og Maja Ratkje, kona hans, som tok de fleste bildene på denne sida.  Dessuten var det med et norskt TV-team som skulle lage et program om Vysotskij og meg som aldri ble noe av. Frode og jeg hadde  flere konsertjobber med mine Vysotskijtolkninger, blant annet i Krasnojarsk, en by litt større enn Oslo, ved Jeniseis bredd. Krasnojarsk er faktisk en havneby og store skip seiler nærmere 2000 kilometer oppover fra Karahavet ved Nordøst-passasjen for å nå dit.

bussenFørst humpa vi oss  innover taigaen i en sjarmerende gammal buss fra 1960-åra på noe jeg heller vil kalle godt tråkka stier enn veier.  Etter noen timer kom vi fram til en gresslette hvor vi slo teltleir og satte i gang med å lage flåter oppå svære bilringer.  Frode og jeg hadde Vysotskij-konsert på norsk på et lastebilplan og ble feira over hele gressletta etterpå, og det ble sang og spell med folk rundt i leiren resten av natta.  Stor stemning!

Sjølve ferden nedover ælva tok tre dager og sola skinte hele veien. Flåtene rommet 10  til 15 personer hver og på alle var det full rulle; matlaging, prating, diskusjon, drekking, soving, kyssing, klining, elsking og sang og spell. De fleste hadde flagget sitt heist, vi hadde  vårt norske – det eneste utenlandske.  Når russerne så oss manøvrerte de seg nærmere – dro fram gitar og trekkspill og sang Vysotskij, og noen kom ombord på besøk.  Ett besøk var fra en guttegjeng fra Krasnojarsks rugbyteam.  De var så imponerte over Frodes trekkspilling at han på stedet ble utnevnt til æresmedlem og fikk lagets drakt! Dessuten ville de kjøpe døtrene mine.  Jeg satte prisen til 500 kameler for hver, så da fikk jeg beholde dem.

Vannet i ælva holdt over 20 grader og det var bare å velte seg uti og la seg drive med strømmen og ta seg en dukkert.  Tok man noen svømmetak var det lett å følge farta til flåtene. Vi slapp også å padle eller å ro flåtene. Strømmen i ælva gir akkurat passe fart, og det eneste viktige er vakt ved roret hele tida.  Roret kan være foran eller bak.

Jeniseisk mann og hus
Jeniseisk mann og hus

Etter flåteturen dro vi blant annet en tur nedover Jenisei med en gammel hydrofoilbåt med navn Raketa til Jeniseisk, en gammel handelsby nord på taigaen.  Tidligere var dette et sentrum for handel med pelsverk, diamanter og annet, og da var dette en vakker komplett treby med gjennomført særegen russisk arkitektur. Nå er den fremdeles en ganske komplett treby,men forfallet aksellerer. Jeg fikk meg en egen fanklubb her som jeg har vært tilbake til flere ganger.

Fra tid til annen har jeg slike turer i Russland i Vysotskijs fotspor.  I Polen også. Det å kjenne hans sanger og historie skaffer meg stadig nye venner og store opplevelser.

FlåtelivFlåteliv

I leiren
I leiren
Konserten pa lastebilplanet
Konserten pa lasteplanet. Fra venstre: Tolken, Frode Haltli, Jørn S.

Publikum liker Vysotskij på norsk!
Min utsikt  fra lasteplanet. Russere liker Vysotskij på norsk!

jorn_flotte_ryssland