Få får tolke Prøysen

Publisert i tryk  20130717 i HA

Tekst av Anders Grobstok Dalen

 

fa_far_tolke_proysen_20130717

Prøysenfestivalen: Musikere som ønsker å tolke Prøysen får ofte nei til svar

Karoline Amb er en av flere musikere som ønsker å tolke Prøysen på sin måte. Hun mener rettighetshaverne hadde vært bedre tjent med å tillate mer.

Det har lenge bruset rundt foredlingen av Alf Prøysens sangskatter. I Klassekampen forrige uke langet visesanger Jørn Simen Øverli ut mot arvingene, og hevdet at de kveler nye forsøk på å fortolke Prøysens viser. Og han er ikke alene. Heidi Gjermundsen Broch og Camilla Susanne Haug har også fått avslag. Det samme har Lars Lillo Stenberg, som ytret følgende i Verdens Gang i forbindelse med plateslipp på albumet «Synger Prøysen»:

«Hvis ikke de er interessert i at Prøysen skal dø ut med dem, tror jeg det er fint at yngre mennesker, som også appellerer til yngre mennesker, får lov til å tolke Prøysen på sin måte.»

- Elin Prøysen er streng

Musiker og ringsaksokning Karoline Amb er selv aktuell med produksjonen av sin egen Prøysenplate, hvor hun har lagt musikk til flere av sambygdingens dikt. Hun erkjenner at det har vært en kamp å få tolke det hun vil.

– Elin Prøysen er veldig streng på hva hun tillater. sier Amb, som vil presentere noe av materialet på 22.-juli-konserten til årets Prøysenfestival.

Får nei til nye melodier

Ettersom Amb har konsenterert seg om dikt, og ikke eksiterende låter, har hun likevel fått gode tilbakemeldinger.

– Jeg har egentlig fått godkjent flere enn jeg egentlig trenger av Elin Prøysen. Hun har vært veldig imøtekommende, selv om hun har sagt nei til to tredeler av det jeg har foreslått, ler Amb, og forteller at det er lettest å få godkjent dikt.

– Blant låtene har jeg kun fått ja hvor det er oppgitt «trad.» (overlevert uten bestemt kilde) eller «gammel melodi». Hvis det er en komponist kan man bare glemme å få lov til å lage ny melodi.

– Viktig å vise flere sider

Amb deler oppfatning om at nytolking er viktig for å aktualisere Prøysens tekster.

– Jeg tenker ikke at det skal være fritt fram. Det er fint med en viss kvalitetskontroll, men det betyr ikke at alt skal låses fullstendig. Rettighetshaverne burde jo egentlig se på det som god reklame når store, flinke artister som Lars Lillo Stenberg ønsker å bruke materialet.

Selv mener hun det er viktig å vise fram mangfoldet til den produktive forfatteren, og har valgt dikt som løfter fram den samfunnskritiske Prøysen. Albumet har fått tittelen «Kvass».

– Jeg sammenligner på ingen måte meg selv med Prøysen, men jeg bor fire kilometer unna. Og han prøvde også å drive med sine ting på sitt sted. Det er veldig vanskelig. For å få til det så må man være litt kvass. Prøysen hadde noen skikkelig kvasse tekster som viser en annen side enn blomsterog barn-siden vi er veldig glad i. Han var veldig kritisk, og litt sånn menneskerealist. Og det er den Prøysen jeg er mest fascinert av.